søndag 31. januar 2010

Svarttrost

dato: 31.01.10


Klikk på bildet da blir det større og klarere :)

Svarttrosten er en av de største trostefuglene i Europa. Den noe mindre hunnen er mellom 23,5 og 25 cm stor, mens hannen når en størrelse på opp til 29 cm og er dermed så vidt mindre enn duetrosten. Vekten er 80–125 gram.[1] Hannfuglen har et vingespenn på 34–38 cm. Vingelengden er i gjennomsnitt 133 mm (standardavvik 2,3 mm) og hos hunnen 128 mm (standardavvik 2,6 mm).

Hannens fjærdrakt er svart, mens hunnens er brun. Ungfuglen er rødbrun. Det er bare gamle hanner som har gult nebb og gule ringer rundt øyene.
Kilde: wikipedia

Spettmeis

dato: 31.01.10


Klikk på bildet da blir det større og klarere :)

Spettmeis (Sitta europaea) er en spurvefugl i spettmeisfamilien.

Spettmeisen er gråblå på oversiden og hvit under, med svakt rustgulaktig tone på brystet og magen. Gjennom øyet går det en svart strek. Nebbet er rett, rundt og omtrent like langt som hodet. Spettmeisen kan bli 14–15 cm lang, og en voksen fugl kan veie opptil 23 gram. Spettmeisen er den eneste fuglen i Norge som kan gå nedover med hodet først.
Kilde: wikipedia

Kjøttmeis


dato: 31.01.10


Klikk på bildet da blir det større og klarere :)

Lengden er ca. 15 cm, og vekten er fra 14 til 20 gram. Fuglen er den største i meisefamilien.

Kjøttmeisen har et svart hode med hvite kinn og en svart stripe langs den gule undersiden. Ryggen er grønnaktig, mens stjerten og vingene er blåaktige. Unge fugler har ofte litt mattere farger enn de eldre fuglene.

Kjøttmeisen er en sosial fugl som gjerne holder seg sammen med andre fugler. Om vinteren leter den ofte etter mat sammen med blåmeisen, men også andre skogsfugler i såkalte meisetog. Disse togene streifer rundt i et begrenset område på leting etter nye matplasser. I hekketiden splittes flokkene og kjøttmeishannene blir aggressive.
Kilde: Wikipedia

Gulspurv

dato: 31.01.10


Klikk på bildet da blir det større og klarere :)

Gulspurv (vitenskapelig navn Emberiza citrinella) er en stor og langstjertet spurv.

Den er 17-18 cm lang og har et vingespenn på 23-30 cm. Vekten kan komme opp i 30 gram.Finnes i åpent terreng med busker el. nær dyrket mark over det meste av landet. Stand- og streiffugl, enkelte overvintrer på Kontinentet. Hannen er gul på hodet, med mørkere flekker og strek på halsen og brystet. Buken er helt gul. På ryggen og skuldrene er den gråaktig rødbrun med svarte flekker. Hunnen har en noe mindre fargerik fjærdrakt.

Sangen består av kun noen korte strofer. Gulspurven lever av insekter og frø.

Den legger vanligvis redet på bakken. Redet lages av gress og lignende materialer, på bakken eller i lave busker. Gulspurven legger 4-5 egg per kull.

Finnes i åpent terreng med busker el. nær dyrket mark over det meste av landet. Stand- og streiffugl, enkelte overvintrer på Kontinentet.
Kilde: Wikipedia

Fuglespor i snøen :)

dato: 31.01.10


Klikk på bildet da blir det større og klarere :)

Stillits

dato: 31.01.10


Klikk på bildet da blir det større og klarere :)
Stillits (vitenskapelig navn Carduelis carduelis) er en fink. Fuglen er ca 12 cm og finnes i det meste av Europa. I Norge hekker den hovedsakelig på Østlandet omkring Oslofjorden, streifflokker ses særlig høst og vinter på lavlandet i Sør-Norge. Den er dels stand- og streifffugl, men enkelte trekker om vinteren sørover til kontinentet.


Reiret blir ofte plassert i hager og parker. Hunnen bygger et vakkert rede av frødun, røtter, gress, mose og hår. Det er godt kamuflert, ofte høyt i et tre. Stillits kan legge egg fra begynnelsen av mai til godt ut i juli, 4-6 egg som er blåhvite med brunlige flekker og ruges av hunnen i ca 13 dager. Hnnen bringer mat, ungene fôres med oppgulp og flyr etter ca. 16 dager.

Føde: Frø av tistel, borre, høymol og andre høye ugressplanter, litt bjørkefrø samt en del insekter.

Blant våre småfugler er det få som kan konkurrere med stillitsen i fargeprakt. Når den dertil er en flink sanger, er det ikke rart at den er populær i Mellom-Europa - dessverre så populær at den fanges og settes i bur. I forrige århundre var den så etterspurt som burfugl i England at det ble drevet regulær fuglehandel, og opptil 132.000 stillitser ble fanget på ett år.

Her i landet er stillitsen en mindre vanlig fugl og sees mest høst og vinter. Den streifer da omkring i små flokker, gjerne i tettbygde strøk, og besøker byløkker og andre åpne steder hvor det vokser borre, tistel og andre høye kurvplanter. Frø av slike ugressplanter som stikker opp over snøen er stillitsenes viktigste vinterføde.

Fuglen er tillitsfull og lar seg ofte betrakte på nært hold. Vår og sommer ser vi den forholdsvis sjelden . Den hekker årlig flere steder rundt Oslofjorden, og det er også funnet reder på Jæren og Lista.

Det pussige navnet har stillitsen fått på grunn av lokketonene, som ofte gjengis som "stiglitt". Nå er en bokstavelig gjengivelse av fuglelåter vanskelig, og enkelte fuglebøker gjengir lokketonene som "pu-ppupi-pupipupi". Varselropet er et mykt "ææi". Sangen er en ganske vakker, flytende kvitring som minner om kanarifugltriller, oppblandet med varianter av lokkeropet. Både hann og hunn synger.
Kilde Wikipedia